Det finnes to skoler innen forebygging av skader og sykdom i arbeidslivet. Noen legger størst vekt på "sikre personer", andre på "sikre arbeidsplasser". For å gjøre personene sikre prøver man å lære dem sikkerhetsatferd, risikobevissthet og sunn livsstil. Sikre arbeidsplasser får man ved å fjerne forhold i arbeidsmiljøet som skaper ulykkes- og sykdomsrisiko. Sikre personer er vel og bra, men før eller seinere gjør mennesker feil. Hvis samfunnet eller bedriften i stedet har prioritert sikre arbeidsplasser, behøver ikke tabben å få så store konsekvenser.
Årets europeiske kampanje handler om unges arbeidsmiljø og satser på "sikre personer". Den skal øke risikobevisstheten hos de unge og deres arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven hører hjemme i den andre tradisjonen, med størst vekt på "sikre arbeidsplasser" og på arbeidsgivers ansvar for å skape slike arbeidsplasser. "Sikre arbeidsplasser" innebærer for eksempel at arbeidet "organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers ... alder og øvrige forutsetninger". Arbeidsgivernes ansvar følger av styringsretten, som i praksis gir dem rett til å bestemme det meste om hvordan arbeidsplassene skal være.
Når unge påtar seg farlig arbeid uten sikkerhetsopplæring, er det ikke først og fremst risikobevissthet det står på. Arbeidsløsheten under 25 år er på 10-12 %, altså to-tre ganger høyere enn for de eldre, og en av tre er midlertidig ansatt. Arbeidsløsheten og midlertidigheten skyldes at etterspørselen etter ungdom er lav på arbeidsmarkedet. Da åpner man ikke med å stille krav, man godtar heller litt mer for å få jobb. I forhold til andre arbeidstakere forteller Levekårsundersøkelsen at de yngste har mindre innflytelse på arbeidstempo, pauser og arbeidssituasjonen som helhet, og er mer utsatt for støy, støv og ekstreme temperaturer. De har oftere uregelmessig arbeidstid og mangler oftere skriftlig arbeidskontrakt.
Det er ikke galt å fortelle ungdom at de har rett til arbeidskontrakt, lønnsslipp og sikkerhetsopplæring. Men den som ikke har fast jobb med normalt oppsigelsesvern, starter ikke med å kreve sikkerhetsopplæring. De svakeste gruppene på arbeidsmarkedet trenger ikke større risikobevissthet, men et styrket arbeidervern fra samfunnets side.
Den europeiske kampanjen setter seg også som mål å øke arbeidsgivers bevissthet om ungdommens behov for opplæring. Det holder ikke for Arbeidstilsynet. Den som påtar seg arbeidsgiveransvar for ungdom, må vite hva det innebærer. Arbeidsgivere som setter ungdom til farlig arbeid uten opplæring, må være forberedt på å bli politianmeldt. Det øker bevisstheten blant dem som trenger det, om at loven krever sikre arbeidsplasser.