Fraværet er faktisk ikke høyere i dag enn da Stortinget vedtok dagens sykelønnsordning høsten 1977. Det ble kalt en demokratisk reform. Fram til da hadde bare høyere funksjonærer hatt full lønn fra første sykedag. Nå skulle alle ha samme rett.
Utvikling i egenmeldt og legemeldt sykefravær i perioden 1. kvartal 1971 til 4. kvartal 1978. Kilde: NHO og SSB statistikker serier sammensatt og nivåjustert.
Arbeidsgiverforeningen (NAF) førte fraværsstatistikk før og etter reformen. De samlet inn tall fra medlemsbedrifter, i hovedsak fra industrien. Fraværet ble målt som produksjonstap, slik tradisjonen var i industrien: tapte sykedager i prosent av alle avtalte arbeidsdager. Denne "sykefraværsprosenten" måler altså verken helse eller arbeidsmiljøstandard, men ganske enkelt svinn på grunn av fravær. Tallet er et nøkkeltall for bedriftsregnskapet, og kan ikke brukes som "HMS-tall" selv om mange i dag gjør nettopp det.
Fra 2000 fikk vi fraværsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Alle bedrifter er nå forpliktet til å levere fraværstall til NAV. Statistikken fra SSB bygger på disse rapportene og gjelder altså hele arbeidslivet, ikke bare NHO-området. For å kunne følge utviklingen fra 1970-tallet fram til i dag, har en forskergruppe på SINTEF beregnet hva en statistikk for hele arbeidslivet ville vist før 2000.
Sykefraværet ligger ganske stabilt på 6-7 % over førti år, i motsetning til hva man kan få inntrykk av fra offentlig debatt. Vi er på omtrent samme nivå i dag som da Stortinget vedtok den sykelønnsreformen som mange nå vil gå tilbake på. To forhold forstyrrer stabiliteten: endringer i sykelønnsordningen, og endringer i jobbmulighetene. Det ble en liten nivåøkning da sykelønnsordningen ble innført i 1978, en nivåsenking da arbeidsløsheten økte fram til 1993, og en ny nivåsenking i 2004 da regjeringen begrenset adgangen til 100 % sykelønn.
Hva påvirker sykefraværet på bedriftsnivå? Bare en liten del av de ansatte, omlag to av ti, har fravær av betydning (sjekk på din egen arbeidsplass). De kan ha et enkelt langt fravær ett år på grunn av hjerteinfarkt, slitasjeskader eller psykiske problemer, eller mange fravær på grunn av kroniske sykdommer med svingende forløp, som revmatisme, astma eller diabetes. Noen rammes bare det ene året. Andre har kronisk sykdom med mye fravær i år etter år. Det er disse kronisk syke som "ødelegger statistikken" og som lett føler seg mobbet og presset ut av arbeidslivet av alle de velmente sykefraværskampanjene.
I en liten bedrift svinger fraværet fra år til år med rene tilfeldigheter, for eksempel et beinbrudd mer eller mindre enn vanlig. I en mellomstor eller stor bedrift betyr høyt sykefravær vanligvis høy gjennomsnittsalder, fysisk krevende arbeid eller en inkluderende personalpolitikk. Eller alt dette samtidig. Før var det vanligere at fraværet gikk ned fordi langtidssykmeldte og kronisk syke fikk tilbud om en jobb i bedriften som passet dem bedre. Nå er slike lettere jobber ofte satt ut til andre firma eller rasjonalisert bort. I stedet blir sykmeldte friskmeldt til arbeidsformidling. Men med høyt sykefravær, havner de ikke først i køen hos en ny arbeidsgiver. Bedriften de kom fra får lavere fravær, men hvor ble det av det inkluderende arbeidslivet?