Til forsida Til artikkeloversikten Om hjørnet

Pensjonsreformen øker forskjellene

av Ebba Wergeland

Publisert i Klassekampen 6. oktober 2021
med tittelen «Forskjellene øker, Halvorsen»

Ebbas opprinnelige artikkel ||| Bjørn Halvorsens svar


Takk til Bjørn Halvorsen som svarer på kritikken min av pensjonsreformen (Klassekampen 30. september). Få av dem som var tett på reformarbeidet har vært med på å diskutere resultatet offentlig, på forståelig norsk. Pensjonsreformen ble håndtert som en sak som bare eksperter kunne forstå. Den ble innført uten åpen diskusjon av de politiske veivalgene, det vil si uten normal demokratisk kontroll.

Halvorsen skriver at reformen ser ut til å fungere bra for «folk med lange, stabile og gode arbeidsliv». Han ser at den ikke fungerer så godt for dem «som går inn og ut av arbeidslivet, som har usikre ansettelsesvilkår, for personer som sliter med å komme inn i arbeidslivet og for folk som faller tidlig ut av det.» Vi kan altså være enige om at det er ganske mange den ikke fungerer bra for. Pensjonene blir skeivfordelt mellom dem med lange yrkesliv og alle andre. Problemet er at dette ikke lar seg reparere med slitertillegg eller flikking på regelverket. Det er jo meningen at de skal være skeivfordelt. Pensjonsreformen skal øke eldres yrkesaktivitet ved å belønne dem som har lange arbeidsliv og straffe de andre. Pisk og gulrot skal «stimulere til arbeid». De som planla reformen, trodde nemlig at folk velger avgangsalderen fritt. Og de trodde at norsk arbeidsliv var helsefremmende, inkluderende og tilrettelagt for eldre. De visste ikke bedre.

Noen eldre jobber mer etter reformen, slik hensikten var. Men det koster. Yrkesaktiviteten er spesielt økt mellom 62 og 64 år i gruppene med AFP-rettigheter i privat sektor (Hernæs m.fl. 2016). De har fått en ny AFP-ordning (tilleggspensjon) i stedet for den gamle tidligpensjonen. De heldige som har god jobb og god helse, kan bli fristet til å stå lenger. Tilleggspensjonen belønner dem for det. Men hva med dem som har belastende jobber, og burde gå av tidlig? De har ikke lenger rett til «verdig avgang» med tidligpensjon (gammel AFP). De kan søke uføretrygd og få ekstra dårlig alderspensjon og ingen tilleggspensjon. De kan også «velge» å holde ut lenger for å få bedre alderspensjon. Men både forskning og erfaring sier oss at den som lar seg presse til å stå for lenge, setter helsa på spill. De med dårligst helse er ofte også mest sårbare for økonomisk press. Forskere finner at de med dårligst helse «øker arbeidstilbudet» minst like mye som de med best helse (Aakvik og Holmås 2020). Og de advarer: «På lengre sikt kan det i prinsippet tenkes at det økte arbeidstilbudet som reformen utløser, har uheldige helseeffekter for disse arbeidstakerne.»

En pensjonsreform som øker eldres yrkesaktivitet ved å presse dem økonomisk, forsterker de sosiale ulikhetene (klasseforskjellene) i helse. Pensjonskommisjonen av 2004 hadde for snever fagkompetanse til å skjønne dette. Vil Skogen Lund og evalueringsutvalget hennes mene at en slik reform er «bærekraftig»?