Avisene har den siste tiden meldt om titusener av brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser i Oslo kommune. De høye tallene for «lovbrudd» forteller om dårlige rapporteringssystemer som registrerer hummer og kanari. Mer alvorlig enn titusener «lovbrudd» er det at kommunen kan ha brutt arbeidsmiljølovens krav om forsvarlige arbeidstidsordninger.
En god start vil være å skolere lederne om konsekvensene av dagens arbeidstidsordninger, både for de ansatte og for tredje person, for eksempel for trafikksikkerhet og pasientsikkerhet. Hvis sjåførene i søppelbilene eller utrykningskjøretøyene jobber ut over arbeidsmiljølovens grenser, er de ikke bare utsatt for helse- og ulykkesrisiko selv. De kan også være en risiko for medtrafikanter.
Doble vakter på sykehjemmet dekker opp for fravær, men setter samtidig pasientsikkerheten på spill. Etter en arbeidsøkt på 16 timer er det langt større risiko for å gjøre feil når medisinene skal fordeles eller en pasient trenger akutt hjelp.
Da NRK spurte byråden som har ansvaret for sykehjemsetaten, om hun ble overrasket over de over 4000 lovbruddene i etaten så langt i år, svarte hun med å sette arbeidstidsbestemmelsene opp mot hensynet til pasientene: – Jeg er ansvarlig for en sektor som har døgnkontinuerlige tjenester, hvor hensynet til liv og helse alltid må gå foran. Da kan man komme i situasjoner hvor bestemmelsene brytes.
Det er alvorlig at byråden som har ansvar for sykehjemsetaten, ikke skjønner at trette og søvnige sykepleiere og helsefagarbeidere utgjør en fare for pasientene.
For noen år siden kunne avisene fortelle om en pasient på Aker sykehus som døde fordi to sykepleiere på nattevakt var sovnet. De hørte ikke alarmen. De hadde jobbet for mye natt og fått for lite hvile. Klinikkoverlegen trodde som byråden, at plikten til å drive medisinsk forsvarlig tilsa at de brøt arbeidsmiljøloven. I ettertid så hun at det ikke holdt.
Bak de fleste ekstreme arbeidstider skjuler det seg et bemanningsproblem. Er bemanningen tilstrekkelig, kan man for eksempel håndtere uforutsett fravær uten at noen må gå doble vakter. Derfor må jobben med å hindre uforsvarlige arbeidstidsordninger som gjør pleierne groggy og sjåførene trafikkfarlige, begynne med å sikre tilstrekkelig og riktig kvalifisert bemanning. Det ansvaret ligger hos politikere og ledere på øverste nivå.
Sannsynligvis har Oslo kommune avtaler med mange av arbeidstagerorganisasjonene om unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Det mangler kunnskap på begge sider av bordet om hvordan arbeidstidene virker inn på de ansattes helse og prestasjonsevne.
Presset på tillitsvalgte kan være stort, både fra ledelsen og fra medlemmer som overvurderer egne krefter. Resultatet er at mange arbeidstidsavtaler tar altfor lite hensyn til helse og sikkerhet. Uansett inngåtte avtaler har kommunens øverste ledelse plikt til å sikre at arbeidstidsordningene er forsvarlige, både for de ansatte og for tjenestekvaliteten til kommunens innbyggere.