Folketrygden er blitt nedbygd av alle regjeringer de siste tjue årene, men mest «musespist». Nå foreslår regjeringen å stramme inn arbeidsavklaringspengene (AAP) og har sendt forslaget på høring, blant annet til LO. Konsekvensene kan bli svært alvorlig for mange NAV-klienter. Derfor er det viktig at forslaget blir møtt med kraftig motstand.
Ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010 og erstattet tre ordninger, attføringspenger (for yrkesrettet attføring), rehabiliteringspenger (ved behov for fortsatt medisinsk behandling) og tidsbegrenset uførestønad (uføre som kanskje kunne komme i arbeid). Alle disse ordningene gjelder i hovedsak folk som trenger hjelp av NAV for å komme i jobb etter ett års sykmelding. Ordningen har også hjulpet arbeidsløse som ikke hadde rett til dagpenger. Stortingets formål med reformen var å få flere langtidssyke i betalt arbeid.
Stortingets forutsetning for å vedta AAP-ordningen var at samlet varighet med den nye ytelsen (AAP) skulle bli redusert sammenliknet med de ordningene den skulle erstatte. Nå viser det seg at det ikke gikk som Stortinget ønsket. I juni 2016 fikk nesten 150.000 personer AAP-penger, nesten halvparten så mange som det er uførepensjonister, og omtrent det samme som omfanget av de tre ordningene til sammen før de ble samlet i AAP-ordningen. Hvorfor har ikke ordningen vært mer effektiv?
Dersom NAV hadde hatt bedre tid til oppfølging, hadde ordningen sannsynligvis fungert bedre, sier SINTEF som har evaluert ordningen. Men er det NAV-funksjonærenes ansvar at de har hatt for dårlig tid?
I følge NAV har kommuner med høy arbeidsløshet mindre overgang til arbeid fra AAP enn andre kommuner. Økende langvarig arbeidsløshet og ungdomsarbeidsløshet slår ut i mer bruk av AAP. Det tyder på at mye av behovet for AAP skyldes arbeidsmarkedet.
Behovet for AAP øker også hvis ikke arbeidsplassene blir tilrettelagt for langtidssyke. Etter arbeidsmiljøloven har arbeidsgiverne plikt til å legge arbeidet til rette for personer med nedsatt arbeidsevne. Men arbeidsmiljøloven er ikke en gang nevnt i høringsnotatet. NAV bruker verken pisk eller gulrot mot arbeidsgivere som ikke følger loven og tilrettelegger arbeidsforholdene for ansatte med nedsatt arbeidsevne.
Denne regjeringens forslag til lovendring gir AAP-mottakeren hele skylda for at AAP ikke virket slik stortinget ville. De arbeidsløse må presses mer. Budskapet som ligger under, er at de egentlig ikke ønsker arbeid. Tar vi fra dem pengene, klarer de nok å skaffe seg jobb. Derfor skal det «strammes inn» på inntektssikringen. Færre skal få rett til AAP, og de skal få mindre. Hvordan vil det gå med dem som får avslag eller mindre penger? Noen kommer seg nok i arbeid, men hva slags arbeid?
Regjeringen sier litt om at NAV må «presses» også. Men at departement og storting selv har ansvar for hvordan NAV er blitt, står det ingenting om.
Lovforslaget går altså ut på å bruke mer pisk mot dem som trenger stønaden. Attføring er det ingen som snakker om lenger, men å «styrke arbeidsinsentivene og gi en raskere avklaring».
Regjeringens lovforslag betyr:
I følge NAVs egne tall er det personer med psykiske lidelser eller lav inntekt før AAP som har størst problemer med å komme seg fra AAP og over i arbeid. Vil flere av dem komme i jobb hvis lovendringen blir vedtatt?
Det vil alltid være slik at flere finner arbeid mot slutten av stønadstida. Noe måen jo ha å leve av. I andre sammenhenger kaller vi det «sosial dumping», når arbeidssøkere tvinges til å godta dårligere arbeidsforhold enn folk flest for i det hele tatt å få jobb.
Ingen LO-medlemmer eller andre fagorganiserte kan støtte et slikt lovforslag eller godta den forakten for arbeidsløse og attføringsklienter som ligger bak.
Bjørgulf Claussen er professor emeritus i trygdemedisin. Ebba Wergeland er arbeidsmedisiner.
Redaksjonell endring av tredje avsnitt av denne versjonen gjort 26. september. Det er nå samsvar med den trykte versjonen.