Et revisjonsselskap som mente at hjemme tjenesten i Harstad kommune hadde for høyt sykefravær, foreslo som mottiltak at kommunen burde gi bonus til ansatte som ikke hadde fravær (Harstad Tidende 25.10.2007). Heldigvis var lederen for arbeidsmiljøutvalget raskt ute og kalte forslaget absurd. Men samtidig sto entu siastiske bedriftsledere fram og fortalte at de allerede drev denne formen for "syke fraværsarbeid". Den ene ga bonus for lavt korttidsfravær, den andre ga bonus til ansatte uten fravær.
Slike påfunn forekommer dessverre ikke bare i Harstad, og de kan gjøre sykefraværskampanjene til rene mobbekampanjer. I tankeløshet blir arbeidstakere med helseproblemer støtt ut av fellesskapet. De sykmeldte "ødelegger statistikken" for arbeidskameratene. Enten gevinsten er bløtkake til avdelingen, en tusenlapp til de "flinke" eller avansement for avdelingslederen, blir det lett et gruppepress som grenser til mobbing. De som får unngjelde er de få (det er alltid bare noen få) som står for det meste av fraværet den måneden eller det året. Arbeidstilsynet har flere ganger gjort oppmerksom på at slike bonusordninger kan innebære lovbrudd. Men det burde være mulig å bli kvitt dette uten politianmeldelser.
Dagens konkurranseklima har ofte tvunget fram en bemanning på kanten av det forsvarlige. Dermed fører fravær umiddelbart til ekstraarbeid for dem som er igjen på jobb. Og da melder lettere tanken seg ikke bare hos arbeidsgiver, men også hos de ansatte: Hvorfor er han borte fra jobb, han har jo ikke brukket beinet? Fortjener vi ikke en oppmuntring, vi som blir på post?
Det er alltid noen som misbruker rettigheter. Men budskapet bak bonusordninger som belønner de friske, er klart nok: - Alt fravær er unødvendig, altså skoft, til det motsatte er bevist. Og bevisbyrden ligger hos den som trenger fraværet. Det er ikke så rart om mange av dem som sliter med kroniske helseproblemer, mister motet. Etter noen måneder og år med mistenkeliggjøring, testing av arbeidsevne, funksjonsvurdering og hva det nå heter, virker kanskje uføretrygd mer fristende tross alt. Stikk i strid med alle programerklæringer om inkludering, føler de seg bokstavelig talt som "invalide", som på norsk betyr "uten verdi".
Ifølge avisene har hjemmetjenesten i Harstad 14 % sykefravær. Det er et ganske normalt nivå for denne typen arbeid. Ingen hjemmehjelper bør ta storrengjøringer for andre hvis ryggen har slått seg vrang, og ingen bør gå hjem til gamle folk og smitte dem med forkjølelsesvirus. Ikke frist dem til "sykenærvær" ved å tilby bonus. Antakelig er det også høy andel kvinner ansatt (noen blir gravide) og høy andel eldre (noen får de sykdommene eldre mennesker får).
Det er selvsagt også mulig at noe av fraværet skyldes belastende arbeidsforhold. En undersøkelse av landets kommunale hjemmetjenester i 2002, viste at en av tre ansatte hadde vært sykmeldt i løpet av de to foregående årene på grunn av tunge løft, ubekvemme arbeidsstillinger og tidspress. Arbeidstilsynets tilsyn i Rett hjemkampanjen har seinere bekreftet slike uforsvarlige belastninger mange steder. Hvis det er slik i Harstad, må det gjøres noe med belastningene, uansett hva sykefraværet er. Det mange ikke forstår, er at en slik arbeidsmiljøforbedring faktisk kan gi høyere sykefravær. Det skyldes at flere eldre holder ut i jobben hvis belastningene blir mindre, og eldre trenger gjennomsnittlig flere fraværsdager. Men det har vi råd til.