Til forsida Til artikkeloversikten Om hjørnet

Hvor lenge synger kanarifuglen?

av Ebba Wergeland

publisert i Arbeidervern nr 1, 2002


Mange har hørt om kanarifuglene i kullgruvene, de som sluttet å synge når det ble for mye gass i lufta. Når fuglesangen stilnet, gjaldt det å komme seg ut. Det ligger ikke lenger tilbake i tid, enn at jeg så dem da jeg besøkte engelske kullgruver i 1980-årene.

Vi har fortsatt bruk for arbeidsmiljøindikatorer, men det holder ikke med kanarifugler lenger. Nå skal det være tall og helst med to desimaler. Jeg har et forslag til standard arbeidsmiljøindikator for alle som liker tall: Tell hvor mange uker gravide arbeidstakere holder ut i jobben før de slutter å synge - eller blir sykmeldt.

Det store flertallet av gravide i Norge er arbeidstakere. Det store flertallet av gravide arbeidstakere har sykefravær i graviditeten. De tilhører den friskeste delen av befolkningen - men fraværet deres utgjør en tredel av alle fraværsdager Rikstrygdeverket registrerer blant kvinner i aldersgruppen 20 til 39 år.

De fleste er ikke borte på grunn av sykdom , men fordi arbeidsmiljøet ikke har plass til dem. Magen kommer i veien, i bokstavelig eller overført betydning.

Hva slags tilrettelegging trenger de for å kunne fortsette i arbeid? I de fleste tilfellene handler det om ganske opplagte justeringer: lettelser i fysisk tungt arbeid, fleksible oppmøtetider, lettere adgang til variasjon og pause, kort sagt akkurat de samme behovene som andre har, som har fått midlertidig nedsatt funksjonsevne av andre grunner.

Det er her kanarifuglen kommer inn. En arbeidsplass som ikke greier å holde på sine arbeidstakere når de blir gravide, vil også produsere langstidssykmeldte og uføre i større omfang enn andre arbeidsplasser. Der de gravide ikke synger, er det ikke mange andre som synger heller. Men tilrettelegging krever planlegging og organisering. Små arbeidsplasser kan synes det er vanskelig å tilrettelegge fordi det er få alternativer og lite fleksibelt.

Men da får de også problemer den dagen en av de ansatte får dårlig rygg eller runder 50. Selv på store kvinnearbeidsplasser blir personaladministrasjonen tilsynelatende like overrasket hver gang storken kommer. "Dette var vi slett ikke forberedt på." Ellers har de gjerne god greie på tall, men de har aldri satt seg ned og beregnet hva en normal forekomst av graviditeter betyr for bemanningsplaner og avlastningsbehov. Formelen er enkel: Hvis N er antall kvinnelige ansatte mellom 20 og 40 år, vil det til enhver tid gjennomsnittlig være N x 0,07 gravide, med et visst behov for tilrettelegging.

I arbeidet for et inkluderende arbeidsliv bør vi starte med det letteste - å tilrettelegge for de aller friskeste, de gravide. De som har masser av "restarbeidsevne" som det nye ordet heter, men vil bruke den på en måte som ikke går utover dem selv eller ungen. Så kan vi måle vår suksess med to desimaler, etter hvor lenge kanarifuglen synger.