Til forsida Til artikkeloversikten Om hjørnet

Attføring til jobber
som ikke finnes?

av Bjørgulf Claussen
og Ebba Wergeland

Innlegg i Klassekampen 27. september 2016


Stortingsrepresentant Arve Kambe (H) svarer 21. september på kronikken vår om regjeringens forslag til endringer i arbeidsavklaringspengene (AAP). Men han unngår hovedpoengene våre, nemlig at antallet ledige jobber avgjør hvor mange av disse langtidsarbeidsløse som får ordentlig jobb, og at mer pisk mot arbeidsløse legger til rette for mer sosial dumping.

Flere tiltaksplasser kan være bra, men de har vanligvis kort varighet (ti måneder). Etter den tid kan arbeidsgiver bytte deg ut. Det er faste jobber under vanlige vilkår som først og fremst trengs.

Kvambe bekrefter det vi skrev om forslagene til regjeringen: Strengere helsekrav, mer flytting, redusert varighet fra maks fire til tre år og færre kroner ved langvarig AAP. Alt dette er forandringer som vil gjøre det vanskeligere å få AAP, og gi dem som får den, dårligere råd enn i dag.

Resultatet av slike «innstramninger» i arbeidsløshetstider blir flere mennesker i løsarbeid, på sosialhjelp eller familieforsørging, og ikke flere i fast, anstendig arbeid. Kambes innlegg gir ingen grunn til å tro at det vil gå annerledes denne gangen. Han hevder at de siste endringene i arbeidsmiljøloven gjør det enklere å ansette mennesker med hull i CV-en. Han tenker antakelig på at det er blitt lettere å ansette folk midlertidig.

Noen tror dette vil gi jobb til dem bakerst i køen. De tar feil. Arbeidsgiver står like fritt som før til å velge dem uten hull i CV-en framfor dem med hull, unge framfor eldre, friske framfor syke, så lenge det er jobbsøkere nok. Endringen betyr bare at de nå kan ansettes midlertidig i stedet for fast.

Mange av dem som etter forslaget mister AAP, vil antakelig vegre seg for å leve på familien eller sosialhjelp, og vil heller søke til bemanningsbyråer og strøjobber. Da har de færre rettigheter og først og fremst en svakere stilling.

Erfaringene fra England og Sverige er skremmende, med store grupper som alltid må være tilgjengelige, får betaling bare for utført arbeid og stort sett har meget lav timelønn.

Kambe bekrefter at både Sintef og Riksrevisjonen har funnet at Nav ikke rekker å følge opp stønadsmottakerne. Da hjelper det ikke å foreslå mer «press» på Nav. Hvis Navs saksbehandlere får bedre tid til oppfølging, vil ordningen fungere bedre, sier Sintef. Generelle tiltak mot arbeidsløsheten vil ha samme virkning.

Regjeringens forslag til lovendring vil bare skape større sosiale problemer. Derfor er det viktig å avvise forslaget om å gjøre AAP-ordningen dårligere for de arbeidsløse.


Bjørgulf Claussen er professor emeritus i trygdemedisin. Ebba Wergeland er arbeidsmedisiner.