Til forsida Til artikkeloversikten Om hjørnet

Ikke så tilfeldig likevel?

av Ebba Wergeland

Bokmelding publisert i
Tidsskrift for Den norske legeforening nr 23, 2009


Mary Ann Stamsø (red.): Velferdsstaten i endring. Norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. 2. utgave, 354 sider, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2009. ISBN 978-82-05-39360-8

Dette er annenutgaven av en lærebok i helse- og sosialpolitikk for studenter. Den består av 12 selvstendige kapitler av seks forfattere som til sammen dekker et tverrfaglig spekter fra sosialmedisin via sosiologi til samfunnsøkonomi. Alle kapitlene er skåret over samme pedagogiske lest. De avrundes med et oppsummeringsavsnitt, oppgaver til diskusjon og litteraturliste.

Dette er ikke noe man leser fra perm til perm for fornøyelsens skyld. Men det går an å slå opp. Via kapitteloverskrifter og et ryddig stikkordregister finner man omtaler av de aller fleste av velferdsstatens lover, institusjoner og begreper. Teksten dekker med andre ord mange temaer, den blir til gjengjeld mye preget av oppramsing på bekostning av dybde.

Siden man har fått med så mye, burde også forholdet mellom sosialpolitikken og arbeidsmarkedet vært behandlet. Den generelle betydningen av arbeidervernlovgiving er for eksempel glemt, selv om arbeiderkommisjonen av 1885 er omtalt. I motsetning til mange andre europeiske land har Norge beholdt det meste av arbeidervernet trass i alle OECD-råd om å «fleksibilisere» arbeidslivet. Hva forteller det om den norske velferdsstaten?

Undertegnede synes teksten er for lite utfordrende for studenter, den blir simpelthen for kjedelig. Jeg tror ikke forfatterne er uvitende om at det står strid om sosialpolitikken, men de holder tett om det. I et interessant kapittel om teorier om sosiale problemer definerer en av dem (Hjelmtveit) «sosialt problem» i sosialpolitisk sammenheng. Han knytter definisjonen til krav om forandring: «Om det settes i verk tiltak, og hva tiltakene eventuelt består i, vil avhenge av hvilke grupper som har nok makt til å sette situasjonen på dagsorden, til å få allmenn aksept for sin definisjon av problemet, og til å få gjennomført aktuelle tiltak» (s. 121). Men selv om det i resten av boken beskrives mange tiltak mot sosiale problemer, får vi ikke høre mer om hvilke grupper som har definert problemene og ønsket tiltakene. Utviklingen fremstår som en tilfeldig veksling i ideenes verden mellom trosretninger – høyreliberalisme, markedsøkonomi og sosialdemokrati. Moderne reformer presenteres med de samme formålene som de ble lansert med av ministrenes kommunikasjonsrådgivere. Jeg vet ikke om det er forlaget eller forfatterne som mener at en akademisk lærebok må beskrive velferdsstaten som om den var høyt hevet over gruppeinteresser. Uansett går det utover studentene.