Arbeiderne ville lovfeste arbeidsdagens lengde og begrense overarbeidet, det vil si alt utover normalarbeidsdagen: Helg, natt og overtid. De krevde tid til hvile "så legemet kunne samle styrke og vinne livskraft", så de fikk "leilighed til å utvikle sine åndelige evner", og "tid til å oppdra og veglede sine barn, hvilket no oftest er dem berøvet".
I Arbeiderkommisjonen av 1885 som forberedte loven var det to arbeidere, Oluf Chr. Johansen og Ole Kjelsen. De vant ikke fram med forslagene sine i første omgang. Fabriktilsynsloven av 1892 satte bare forbud mot helligdagsarbeid og begrensninger i arbeidstid for barn og ungdom.
De konservative i kommisjonen hadde fått gjennomslag. De mente at voksne menn (kvinnene ble ikke en gang nevnt) selv måtte få avgjøre hvordan de ville bruke sin arbeidskraft. Det ville være "fullstændig i strid med de bestrebelser for personlighetens frigjørelse i enhver retning, der er den moderne utviklingens høyt skattede særkjenne".
Kommisjonens venstrefolk og de to arbeiderne svarte at arbeidernes frihet var en illusjon. "Det ligger åpent i dagen at der står mange midler til rådighet for den arbeidsgiver der vil fremtvinge en arbeidstid der er lenger enn hans arbeidere ønsker den." Ettertida ga dem rett. Etter hvert fikk vi både en lovfestet normalarbeidsdag og begrensinger i bruken av overarbeid.
Arbeiderrepresentantene fra 1885 var forut for si tid. Er de også forut for vår tid, eller tar vi utfordringen i forslagene? Johansen så for eksempel at det var lett å friste arbeiderne til overarbeid hvis lønnstilleggene ble store. Derfor ville han begrense lønnstillegget ved alt overarbeid til 25%, også for nattarbeid og søndagsarbeid der andre foreslo 50% tillegg.
I stedet skulle arbeidsgiver betale avgift til arbeidernes sykekasse, og høyere timeavgift jo lengre arbeidet varte. Overarbeid måtte bli så kostbart at fabrikkeierne betenkte seg. Penger til sykekassen kunne dessuten "mildne skadelige følger av overdrevent arbeid".
Størst motstand vakte forslaget om at arbeidstidsbestemmelsene skulle overvåkes av kontrollkommisjoner, valgt i hver kommune av alle arbeidere over 18 år, menn og kvinner. Det var radikalt i ei tid da det ikke en gang var allmenn stemmerett for menn. Begrunnelsen var at oppgaven krevde "et stadig virkende, lokalkjent og interessert tilsyn", og det nye Fabrikktilsynet ville ikke bli effektivt nok. Forslaget falt - og kontrollen med arbeidstidsbestemmelsene ble som de forutsa, lite effektiv.
Arbeidstidsbestemmelsene skal revideres. Fortsatt trenger legemet hvile, ånden utvikling og barna veiledning …