Fleksibilisering koster. I Norge har arbeidervernlover og lav arbeidsløshet bremset litt på fleksibiliseringstakten. Men mange ivrer etter å følge i EUs fleksible kjølvann. Har de sett på prislappen?
Arbeidsulykkene i EU øker, spesielt i små og mellomstore bedrifter. De er gjerne underleverandører til større selskaper, og presses stadig mer på pris og tidfrister for å få beholde kontraktene. Stress-sykdommene i EU øker i kjølvannet av økende underbemanning og tidspress. Norsk statistikk over arbeidsulykker og stress-sykdommer er ikke god nok til å ta ut tilsvarende tall, men småbedriftenes skjebne kjenner vi igjen, og andelen som jobber under tidspress øker i norsk arbeidsliv også.
En undersøkelse av 1000 større bedrifter i Frankrike viste at de mest populære fleksibiliseringsmåtene var midlertidige ansettelser, bruk av overtid og arbeidstidsberegning på årsbasis. Disse formene for fleksibilisert bruk av arbeidskraft (mennesker) har konsekvenser for folks helse.
Midlertidig ansatte er spesielt utsatt for både ulykker og andre helseskader. En svensk undersøkelse fra Arbetslivsinstitutet sier at den økonomiske usikkerheten er verst. De som hadde fått økonomiske problemer på grunn av midlertidigheten hadde høy risiko for blant annet psykiske lidelser og muskel-skjelett-lidelser.
Overtid og lange skift betyr økte krav til utholdenhet, og større konflikter i forhold til ansvar utenfor jobben. Skiftarbeid har den fordelen at det skjer planlagt, men stressbelastningen kan være betydelig for begge typer fleksibilisering. Virkningene vil avhenge av hvor mye arbeidsdagene forlenges og hvilke muligheter du har til å hvile mellom slagene. Derfor vil overtid og lange skift først og fremst skape problemer med økende alder, og for arbeidstakere med omsorgsansvar, altså for et flertall i befolkningen. Det vil begrense jobbmulighetene deres og dermed øke utstøtingen.
Trøttheten øker og reaksjonsevnen svekkes når arbeidsøkten går ut over 8-9 timer. Dette er spesielt farlig når feilhandlinger kan være fatale, som ved bruk av farlig maskineri, eller i transport- og helsesektoren. Arbeidsdager på 12 timer eller enda mer, kan også skape problemer ved å begrense søvnperioden. Reaksjonsevnen kan være like dårlig etter våkeperioder på 17-19 timer som med 0,5 promille alkohol i blodet. Den som står opp kl. 6 og kjører fra jobb kl. 23 eller seinere, burde kanskje ikke satt seg i bilen.
Mange vil ha EU-fleksibilitet i Norge av hensyn til konkurranseevnen. Hvis fleksibilitet er vår eneste vei til konkurransefortrinn, så er folkehelsa og trafikksikkerheten bedre tjent med at vi demper konkurranselysten. Vi kan ikke vinne på alle baner samtidig.