Bedriftseiere vil alltid forsøke å redusere fraværssvinn, men for samfunnet spiller det stor rolle hvordan svinnet blir redusert. Det sier fraværsprosenten ingenting om. Den faller nøyaktig like mye når ti langtidssykmeldte blir oppsagt, som når de blir inkludert med tilrettelagt arbeid.
Tilrettelegging er bra for kvalitet og stabilitet, men det koster mer for bedriften og kan øke fraværssvinnet. Derfor vil en ny ia-avtale som ensidig fokuserer på fraværssvinn, øke utstøtingen.
Ia-avtalens parter har lenge godtatt et fraværsmål som bare registrerer bedriftens svinn og overser faren for utstøting. Det er på høy tid å trekke inn flere sider ved fraværsfenomenet.
Noen har foreslått å måle arbeidsrelatert fravær, men det har samme svakhet som svinnmålet; det synker med utstøting. Derimot kan man se på andelen av alle (lange) fraværstilfeller som kan skyldes arbeidsforholdene.
I 2006 ble 42 prosent av alt fravær utover arbeidsgiverperioden tilskrevet helseplager som skyldtes jobb, ifølge SSB (Statistikkbanken). En ny ia-avtale bør omfatte en relativ reduksjon av dette fraværet på for eksempel tyve prosent, til 35 prosent.
I motsetning til svinnmålet retter dette fraværsmålet oppmerksomheten mot utbedring av dårlige arbeidsforhold, og ivaretar dermed også arbeidstagernes interesser.