Til forsida Til artikkeloversikten Om hjørnet

Den store hjernevasken

av Ebba Wergeland

publisert i Klassekampen 21. mai 2003


LO-representanter og folk flest overtar nå NHOs syn på sykefraværet som for høyt og for dyrt. Vi er blitt grepet av sykefraværshysteriet.

Hvorfor er fagbevegelsen så opptatt av sykefraværet? På 1970- og 80-tallet var fraværet arbeidsgivers private bekymring. Verneombud og tillitsvalgte var opptatt av helsefarlig arbeid og av sykmeldtes rettigheter. Når, hvordan og hvorfor ble de grepet av sykefraværshysteriet?

Fraværsprosenten

Først noen ord om denne sykefraværsprosenten som alle forfølger. Ditt personlige sykefravær avhenger av helsa di og av hvor god helse akkurat din jobb krever. Men fraværet i Norge, i en bedrift eller i en avdeling, måles for ei gruppe som forandrer seg fra det ene året til det andre.

Sykefraværsprosenten er standardmålet for dette gruppe-fraværet, og sier hvor stor andel (prosent) av totalt avtalte arbeidsdager som går bort i betalte sykedager. Hvis en bedrift har ti fulltids ansatte, og én av dem er sykmeldt hele året, er sykefraværet i bedriften ti prosent. Jo mer inkluderende arbeidslivet eller bedriftens personalpolitikk er, jo flere eldre og kronisk syke får arbeid og jo høyere blir fraværsprosenten.

Den som ønsker at flere skal få arbeid, ønsker høyere fravær. Synes du det lyder rart, er det fordi du forveksler gruppefraværet med ditt og mitt personlige fravær, som vi jo slett ikke ønsker skal bli større.

Begynnelsen

I 1990 avtalte LO og NHO den første sykefraværskampanjen med Brundtland-regjeringen. Fraværet skulle ned med ti prosent fram til 1993. Hvorfor en landsomfattende kampanje? Var fraværet plutselig økt katastrofalt? Nei, det var faktisk på vei nedover (se figuren).
Gjennomsnittsvarigheten per tilfelle økte riktignok. Men det var fordi uføretrygdingen økte. Før du får uføretrygd, går du ett år sykmeldt. Det var uføretrygdingen og dermed den varige utstøtingen som lå bak økningen i fraværsvarighet (Sykelønnsordningen NOU 1990:23, side 48). Likevel ble kampanjen rettet mot folks sykefravær, ikke mot utstøting.

Graf: Forholdet sykefravær og arbedisløshet

Men kanskje fraværet var høyt sammenliknet med andre land? En sammenlikning på 1990-tallet tydet ikke på at fraværet i Norge var annerledes enn ellers i Norden (Selenius L, Ahonen G. Varför varierar sjukfrånvaron i Norden? Förklaringsansatser i empirisk belysning. København: Nordisk Ministerråd; 1995. Nord 1995:6.).

Stabilt fravær

Fordi sykefraværet vanligvis har vært et arbeidsgiverproblem, har NHO som de eneste i landet ført pålitelig fraværsstatistikk i mange år. Ser vi på NHOs tall for perioden 1971-2001 (se figuren), er variasjonene i fravær ganske små, tross endringer i yrkesdeltakelse og sykelønnsordning, og tross vedvarende sykefraværskampanjer fra 1990 og utover. Hvor er journalistenes «skyhøye fravær» og «eksplosive fraværsutvikling»?

Det er fremdeles ikke noe spesielt med fraværet i Norge i forhold til andre land. På trygdeetatens årskonferanse i Oslo i januar 2003 holdt Sisko Bergendorff fra det svenske trygdeverket (Riksförsäkringsverket) foredrag om «Det norske fraværet i internasjonalt perspektiv». Hun viste til en fersk sammenlikning av europeiske land og kunne fortelle at Norge fortsatt ikke hadde noe påfallende fravær. Som i andre land varierte fraværet i Norge med arbeidsløsheten, slik også figuren viser. (Nyman K, Bergendorff S, Palmer E. Den svenska sjukan. Stockholm: ESO; 2002 (Ds 2002:49)).

Etter at fraværsprosenten ble forfremmet til samfunnsproblem, har Statistisk Sentralbyrå overtatt fraværsmålingen. De inkluderer hele arbeidsstyrken, ikke bare NHO-området, men mangler tilsvarende historisk statistikk.

Uten virkning?

Hva har fått kampanjemillionene til å rulle i tretten år når fraværet tydeligvis er helt upåvirket av aktivistene fra LO/NHO? Den foreløpig siste fraværskampanjen ble lansert med avtalen om inkluderende arbeidsliv i 2001. Fraværet skal ned med 20 prosent til 2005. Dessuten skal eldre og funksjonshemmete inkluderes. Etter halvgått tid ser de fleste at heller ikke denne kampanjen går i mål.

Sandman-utvalgets rapport (NOU 2000:27) forklarer det tilsynelatende sløseriet med penger, brosjyrer og ildsjeler til nytteløse kampanjer. Sykefraværshysteriet er et felleseuropeisk fenomen: «Økt internasjonal konkurranse og ønske om å få ned kostnadene knyttet til arbeidskraft har ført til økt fokus på sykefravær i Europa. For å bremse kostnadsveksten er det foretatt innstramninger i sykelønnsordningene.» (side 110). Over hele Europa bekymrer nyliberale regjeringer seg over at egne trygdeordninger svekker konkurranseevnen, de er altså «for gode» eller «for dyre».
Alle prøver å bygge ned velferdsstaten raskere enn konkurrentlandene. Sykelønnsordningene går først. I Norge har den overlevd mot alle odds.

Omskolering

Norsk historisk praksis tilsier at nedbygging av velferdsstaten må skje i forståelse med «partene i arbeidslivet». (PM Lysestøl, R Eilertsen: Den nyliberale revolusjonen, DeFacto, Oslo 2001.) Det er her sykefraværskampanjene kommer inn. Samarbeidsprosjektene mellom NHO og LO gir folk inntrykk av at fraværet er et samfunnsproblem, ikke bare arbeidsgivernes problem. Og at det er «for høyt» i forhold til et eller annet idealmål.

Sist på 1980-tallet fikk LO et ultimatum fra Brundtland-regjeringen: Samarbeid med NHO om sykefraværsreduksjon hvis dere vil beholde sykelønnsordningen. I stedet for å avvise regjeringens og NHOs ønske om kutt i trygdeutbetalingene, mente LO åpenbart at samarbeid om sykefraværskampanjene ville berge sykelønna. Utviklingen i arbeidslivet gjorde også at mange ble forvirret. Fravær ble en betydelig ekstrabelastning for alle på jobb, takket være underbemanning og manglende vikarbudsjett. Da var det lett å tro at arbeidskameratens fravær var hovedproblemet. Og veien ble farlig kort til beskyldninger om skoft.

Etter hvert som både LO-representanter og folk flest overtar NHOs syn på fraværet som for høyt og for dyrt, kan det bli vanskelig å mobilisere til forsvar for sykelønnsordningen. Det er nettopp hensikten. Derfor protesterer verken NHO eller Finansdepartementet når kampanjemillionene ruller. Sykefraværet er upåvirket, men hjernevasken virker. De herskendes tanker blir de herskende tankene.

(Interesserte finner mer dokumentasjon i en utvidet artikkel i juni-nummeret av Røde Fane.)