Målgruppen er leger som vil hjelpe pasienten til å beholde arbeid tross helseproblemer eller til å komme tilbake etter sykdomsfravær. Med andre ord de fleste leger. Ti kapitler dekker til sammen relevante områder som sykmelding, medisinske og sosiale modeller for rehabilitering, vurdering av arbeidsevne samt lover og regler om sykmelding og attføring. Det meste er skrevet av to arbeidsmedisinere. De tar spesielt opp vurdering av arbeidsevne og konsekvenser av det å være uten arbeid. To juridiske eksperter, en allmennpraktiker og en ikke-medisinsk rådgiver har også bidratt.
I mine øyne er det mest interessante hva boken forteller om engelsk sosialpolitikk. Der er de kommet et hakk lenger på arbeidslinjen enn her i landet. Sosialpolitikken bygger på at det snarere er viljen enn evnen det står på hvis folk ikke er i arbeid. Dermed blir det mye snakk om motivasjon og mindre om det vi tradisjonelt kjenner som attføringsmedisin. Den «frie og uavhengige» bedriftslegen er blitt til «employers’ occupational health provider» som innkrever rapport fra behandlende lege for såkalt «independent assessment» av pasientens arbeidsevne på vegne av arbeidsgiver.
Takket være de mange forfatterne, representeres flere synsvinkler enn den aller enkleste arbeidslinjen. Den mest realistiske beskrivelsen av situasjonen for en arbeidstaker med sviktende helse kommer fra ikke-medisineren med bakgrunn fra et velrennomert rådgivningssenter for arbeidstakere og arbeidsløse i Sheffield. Han peker blant annet på at pasienter kan oppleve oppfølgingen fra arbeidsgiver som truende snarere enn støttende. Han er også inne på at det avgjørende for vellykket rehabilitering til syvende og sist er om arbeidsgiver faktisk ønsker pasienten tilbake i arbeid. Man kan ikke rehabiliteres til en jobb som ikke finnes, eller til en arbeidsgiver som er negativt innstilt.
Som helhet synes jeg boken undervurderer legers evne til å bruke sykmeldinger på en måte som tjener pasientens prognose. Det er for mange selvfølgeligheter. Den er også for mye preget av engelsk regelverk til å kunne anbefales som håndbok for leger i Norge.